Rettsvitenskap

Så lenge mennesket har levd sammen i siviliserte samfunn har det vært nødvendig med rettsregler. Uten regler vil samfunnet ikke kunne fungere – det ville bli anarki og alles kamp mot alle. I tillegg til regler som sier hvordan borgerne skal oppføre seg, såkalt pliktregler, er det dessuten nødvendig med et maktapparat som sørger for at de blir etterlevet, og sanksjonerer overtredelser. Slike sanksjoner kan være straff, men også sivile midler slik som erstatningsansvar og lignende.

Mange regler kan anses universale, ved at de gjelder i alle eller de aller fleste rettssamfunn. Dette omfatter blant annet slikt som at avtaler skal holdes, og at drap og tyveri er straffbart. Ser man lenger utover vil man imidlertid se at reglene vil være nokså forskjellige fra sted til sted; det finnes således ikke noen universal rett. Dette kommer som følge av at reglene i første rekke blir til som resultat av en lovgivningsprosess, samt praksis og lingende som vil være forskjellig fra sted til sted. Denne deskriptive synsvinkelen atskiller seg i vesentlig grad fra naturrettstenkningen, som var i skuddet på 1700-tallet. Tenkerne som forfektet denne teorien mente at rettsreglene var naturgitte, og kom som resultat av menneskelig fornuft. Dette kan nok være en vakker tanke, men i dag er vel de fleste kommet til at virkeligheten ikke kan oppfattes på denne måten.